Hensikten med å lete eller mønstre er å utvikle en generell forståelse. Ikke-matematikere er noen gang redd for matematikk fordi den er så abstrakt, men med den riktige forståelsen av abstraksjon blir matematikk et mektig verktøy som alle kan bruke. Abstrakt betyr uavhengig av våre konkrete opplevelser her og nå. Vi oppdager et matematisk mønster i en konkret situasjon, men det er ikke begrenset på dette spesielle tilfellet. Generalisering betyr å forstå at det samme mønsteret kan bli brukt i mange ulike situasjoner og sammenhenger, inklusive hver vitenskap, teknologi, ingeniørfag, filosofi og mange ulike hverdagssituasjoner.
Det å leke med Flaksefuglen handler ikke bare om denne leken. Erfaringen med den og refleksjonen over den vil hjelpe barna til å utvikle et generelt begrep av fugl, deres egenskaper og liv. Det å lage Vindelbroa eller Heishuset handler ikke bare om disse tingene, men vil lære barna noen generelle mekaniske prinsipper. Det å lage Krokodilla som snapper med en saksearmmekanisme vil ikke bare lære barna noe om krokodiller og mekanikk, men i tillegg vil erfaringene med den og refleksjonene over den hjelpe barna til å utvikle generelle begreper om rom, mønstre og tall.
Abstrakt tenking er nyttig, men det er vanskelig å lære seg – men kanskje ikke så vanskelig som du tror. Mens Piaget mente at barn ikke har evnen til abstrakt logisk tenking før de oppnådd det formell operative stadium når de er omtrent sju år gamle, viser nyere forskning at det begynner mye tidligere. Lek kan slå en bro fra konkret til abstrakt tenking. Otsuka og Jay (2017) har funnet tre betingelser som støtter barnas overgang fra konkret til abstrakt tenking under konstruksjonslek.
- Barnet deler sin tenkning med andre barn eller voksne. Det henger direkte sammen med trinn to av erfaringslæringen.
- Det er nok tid for barnet til å ta en tenkepause . Erfaringslæringen, spesielt trinn tre, oppmuntrer til refleksjon. Dessuten burde det være god tid til refleksjon i handlingen i hver fase av læringsprosessen.
- Barnet er fornøyd med det som hun eller han har fått til ved en aktivitet som barnet har styrt selv. Mens vi jobbet med barn i AutoSTEM-prosjektet opplevde vi ofte «den entusiasmen og gleden barna hadde når de jobbet med lekene». For Dewey (1934) er tilfredstillelse en nøkkelbetingelse som skiller en kontinuerlig erfaring av hendelse fra å gjøre en erfaring som har konsekvenser for fremtidig atferd.
I kontrast til slik erfaring, har vi en erfaring når det materialet vi erfarer får nå frem til fullbyrdelse. Da, og bare da, er den integrert i og avgrenset fra andre erfaringer i den generelle strømmen av erfaringer. Et stykke arbeid er fullført på en tilfredsstillende måte; et problem når sin løsning; et spill spilles til ende; en situasjon, enten det er et måltid, et parti sjakk, en samtale, det å skrive en bok eller delta i en politisk valgkamp, avrundes på en slik måte at avslutningen blir en fullbyrdelse og ikke et opphør. En slik erfaring er en helhet, og i seg bærer den sin egen individualiserende kvalitet og selvtilstrekkelighet. Det er en erfaring.
Dewey, 1934, s. 36– 37, fremheving i originalen
Selv om det er viktig at en læringsaktivitet avsluttes på en tilfredsstillende måte, slutter læringen aldri. Hvert svar fører til nye spørsmål og hver nye evne skal brukes. Erfaringslæringen fortsettes.
Spørsmål til refleksjon
Overgangen fra generalisering og abstrakt tenking til anvendelse av de oppdagete prinsippene støttes av Bortons spørsmål «Hva nå?». Mens spørsmålet «Så hva?» fokuserer på å forstå mønsteret, dreier seg «Hva nå?» om fremtidige konsekvenser og anvendelser. Her er noen eksempler.
- Hva slags erfaringer med mekaniske leker kan nå føre til samarbeid mellom barna og voksne?
- Hva er nå mulige måte å bruke hverdagsgjenstander (som grillpinner, korker, melkekartonger osv.) på for å fremme erfaringslæring i barnehagen?
- Hva slags andre hverdagsgjenstander anser du nå som nyttig for å lage mekaniske leker med fokus på realfag?
- Hva er nå potentialet i konstruksjonen av mekaniske leker for å utvikle barnas tallforståelse?
- Hva kan du nå gjøre for å ta aktiviteten et steg videre?
- Hva kan du nå gjøre for å unngå at unge barn erfarer bare noen få stereotyper av geometriske former, for eksempel uten rotasjoner og vendinger?