Fortløpende evaluasjon er en essentiell del av hvert prosjekt. Gjennom hele prosjektperioden vil barnehagelæreren spørre «Hvor er vi?», «Hvor burde vi være?» og «Hvordan kan vi komme tilbake på sporet?» (Lewis, 2000, p. 185). Evaluasjonen hjelper barnehagelæreren til å følge med på barnas læringsprosess og se når læringsmålene er oppnådd (se side 13 av lærerveiledningen).
Donald Kirkpatricks fire evalueringsnivåer
Evalueringen som vi bruker for AutoSTEM-aktiviteter er inspirert av Kirkpatricks fire evalueringsnivåer som evaluerer ulike ting med forskjellige instrumenter.
Selv om kirkpatricks modell har fire nivåer kan evalueringsinstrumentene (for eksempel et spørreskjema) dekke flere nivåer samtidig. For eksempel kan et spørreskjema inneholde spørsmål om tilfredshet og læring.
Når det gjelder evalueringen av barnas aktiviteter, dekke de tilgjengelige instrumentene først og fremst de to første nivåene reaksjoner og læring. Når vi evaluerer barnehageansattes kompetanseutvikling kan vi analysere alle fire nivåer. Dessuten er din egen refleksjon over din pedagogisk praksis viktig hvis du vil forstår din profesjonell utvikling.
Siden denne modellen egentlig handler om kompetanseheving er det viktig å tilpasse den hvis den skal brukes til å evaluere barnas aktiviteter. Derfor burde du ikke ansett nivåene som hugget i stein, men heller som fleksibel hjelpemiddel til å ordne dataene som du har samlet inn.
Reaksjoner
Dette nivået handler om deltakertilfredshet. For å evaluere barnas tilfredshet kan du bruke spørreskjemaet og notatene som du har tatt underobservasjonen, for eksempel om verbale og nonverbale ytringer som viser om barna er fornøyd med det som de gjøre.
Læring
Om læringsmålene har blitt oppnådd kan evalueres ved å analysere produktene som barna har laget dvs. deres mekaniske leker. En annen mulighet er å sammenligne spørreskjemaene fra før og etter aktivitene og observasjonene under aktiviteten. I tillegg forteller det siste spørreskjemaet hvordan barna selv oppfatter sin egen læring.
Atferd
Dette nivået handler om de endringene i barnas atferd som vi ser etter aktiviteten. Det henger vel sammen med læringen siden læring vanligvis defineres «som en relativt varig endring i opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring».
Observasjon er en mulighet hvordan du kan finne ut om barnas atferd har endret seg. Barna kunne bli mer opptatt av miljøet eller gjenbruk, tenker på andre leker med mekanismer eller begynner å bruke strategiene som de har lært seg under aktiviteten i hverdagen, for eksempel at de bruker en linjal for å måle lengder. Andre atferdsendringer kan være at barna blir mer interessert i og motivert for aktiviteter, mer nysgjerrig eller mer ambisiøse eller snakker mer om sine opplevelser og erfaringer.
Resultater
Dette nivået handler om hvilke overordnete effekter aktiviteten hadde. Barnehageansatte kan for eksempel reflektere over hvordan denne aktiviteten har påvirket deres måte å jobbe på.
I hvilken grad du lyktes med aktiviteten vil påvirke den måten du jobber med realfag i barnehagen på. Hvis du ser at barna likte aktiviteten og lærte mye, vil du sannsynligvis bruke slike aktiviteter oftere.