Hensiken med generaliseringen er å sette barna i stand til å takle nye situasjoner. Det er måten van Hiele (1986, p. 24) definerer innsikt på: Vi sier at en person har innsikt hvis den handler i en ny situasjon på en fullgod måte og med hensikt. Personen handler ikke tilfeldig, men med hensyn til et mønster, en mental struktur som representerer et abstrakt begrep som kan bli anvendt i mange ulike situasjoner.
Kolb (2015) kaller dette trinnet av sin Erfaringslæringsteori Aktiv Eksperimentering fordi det ikke finnes en fastslått vei fra erfaring til anvendelse. Often fører refleksjonen over erfaringene til en mer eller mindre vag forståelse av mønstrene som ligger i bunn og noen mulige anvendelser. Barnet må altså prøve ut med et eksperiment om tolkningen var nyttig. Eksperimentet handler om å anvender det som barnet har lært i en ny situasjon. Det vil skje etter aktivitetene som vi har beskrevet i våre pedagogiske veiledere. Mulige anvendelser er nevnt i de fleste dokumentene og i fanen scenarioer og fortellinger.
For deg som barnehagepersonell dreier seg dette trinnet av erfaringslæringen om å aktivt forandre din atferd i samsvar med hvordan du svarte på «Hva nå?»-spørsmålene. Det kan være utfordrende. Derfor kan det være hjelpsomt å finne «kritiske venner». Kritiske venner er kollegaer som møtes regelmessig for å veilede hverandre. De bruker eksterne kilder og sin egen erfaring til å finne ut hva som er avgjørende for god læring. «Kollegaveiledning brukes for å utvikle kompetanse i møtet med nye utfordringer, for å etablere fellesskap, for å få nye perspektiv på slitne rutiner og tradisjoner og for kolleger som kan ha bruk for kollegial støtte. Slik veiledning er like viktig for nytilsatte som for kolleger med lang fartstid.»