3.5 Spontant samarbeid

Introduksjon

Dette avsnittet fokuserer på spontan samarbeid mellom barn som deltok i et AutoSTEM-prosjektverksted. Selv om det ikke var planlagt at barna skulle jobbe sammen, oppsto det spontant samarbeid mellom barna. Vi vil svare på de følgende spørsmålene:

  • Hva er dimensjonene og hovedtrekk til dette samarbeidet?
  • Hvordan passer det sammen med samarbeidslæringsstrategiene?
  • Hva er så spesielt med dem?
  • Hvilke egenskaper kan det ha og hvordan henger det sammen med andre individuelle og kontekstuelle faktorer?

I dette avsnittet utfordrer vi deg til å lære noe om spontant samarbeid, dets dimensjoner, modaliteter og faktorer som kan påvirke det. For at du klarer det presenterer vi oppgaver som inneholder bilder, videoer og artikler som skal veilede din refleksjon.

Læringsutbytter

  • Karakteriser spontant samarbeid
  • Identifiser likheter og forskjeller mellom samarbeidslæringsstrategier og spontant samarbeid
  • Skill dimensjonene og modalitetene til spontant samarbeid som oppstår i AutoSTEM-verksteder
  • Identifiser variabler som henger sammen med forskjellige modaliteter til spontant samarbeid.

Samarbeid

Samarbeid er et slags interaksjon mellom to eller flere invividuer. Det som skiller samarbeid fra andre typer interaksjon er at de som samarbeidet har et felles mål. Samarbeidslæring dreier seg om ulike strategier som skal hjelpe til å skape elevers aktive læring og deltakelse.

Samarbeidslæring kjennetegnes bl.a. av positiv gjensidig avhengighet som kan være knyttet til flere modaliteter, nemlig av målet når gruppemedlemmene jobber mot et felles mål, av oppgaven når «to hender er ikke nok», av resursene (saks, papir, lim osv.) og av miljøet/rommet der gruppa arbeider som kan være et samlende element. Det er disse områdene som vi observerer når vi gjennomfører et verksted for å finne ut om samarbeidslæring oppstår uten at barna ble veiledet til det.

Denne typen samarbeid kan kalles spontant samarbeid. På den ene siden viser den positiv gjensidig avhengighet mellom deltakerne som skal løse en oppgave og bruker mer strukturerte samarbeidsstrategier. På den andre siden viser det også at samarbeidet styres av barna selv og ikke barnehagelæreren. Barna får ikke formelle instruksjoner eller regler hvordan de skal organisere samarbeidet; noe som de ville ha fått ved voksenstyrt samarbeidslæring.

I det følgende presenterer vi videoer og dokumenter om spontant samarbeid. Videoen er på engelsk, men har norske tekster.

Video om samarbeid

AutoSTEM-casestudie «When two hands are not enough: spontaneous cooperation between children when constructing automata»

Refleksjon

Se på filmene nedenfor og reflekter over læringsprosessene ved å svare på de følgende spørsmålene:

AutoSTEM-verksted i Sofia, Bulgaria
Verksted om mekaniske leker med elever på 4. trinn
  • Bruker du vanligvis samarbeidsstrategier i din barnehage?
    • Hvis ja, hvem igangsetter samarbeidet?
    • Hvem overvåker det?
    • Hvordan skjer samarbeidet?
    • Hva er hensikten?

Når du planlegger din egen mekaniske leke, kan du ta hensyn til faktorer som henger sammen med spontant samarbeid. Når du gjennomfører din egen AutoSTEM-aktivitet, bør du observere det spontane samarbeidet som kan oppstå.

Teste din kunnskap

Tilleggsresurser

Presentasjon om spontant samarbeid på konferansen Future of Education i 2020

Referanser

Anderson, B. (2018) Young children playing together: A choice of engagement, European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 142-155, DOI: 10.1080/1350293X.2018.1412053

Knight, J. (2013). High impact Instruction: A framework for great teaching. Thousand Oaks: Sage Publications.

Hargreaves, A. (1994). Changing teachers changing times. London: Cassell PLC

Johnson, D.W. & Jonhson, R. T. (1999). Learning together and alone: Cooperative, competitive, and individualistic learning (5th ed). Boston, MS: Allyin and Bacon.