Deler av denne undermodulen er tatt og oversatt fra Thiel, Severina and Perry (2020).
Introduksjon
I følge Einstein (1954, p. 271) begynner og slutter all kunnskap om virkeligheten med erfaringer. Dette samsvarer med John Dewey (1916, p. 313) som mener hvis kunnskap kommer fra inntrykkene som naturlige objekter har på oss, er det umulig å produsere kunnskap uten å bruke disse objektene. Hans teori om å gjøre en erfaring (Dewey, 1934, p. 35) fremhever betydningen av erfaring og refleksjon. Denne teorien ble videreutviklet av Deweys kollega David Kolb (2015) i Erfaringslæringsteorien (ELT). Kolb beskriver læring som syklus med fire trinn:
- (KE) Konkret Erfaring – å gjøre en erfaring mens du gjør noe
- (RO) Reflektiv Observasjon – å se tilbake på det som du har gjort og reflektere over din erfaring
- (AK) Abstrakt Konseptualisering – å konkludere og lære fra erfaringen og
- (AE) Aktiv Experimentering – å planlegge og prøve ut det som du har lært. Det fører til nye konkrete erfaringer.
I AutoSTEM-prosjektet bruker vi en versjon av erfaringslæringsteorien som Connors and Seifer (2005) har foreslått. Den har fem trinn kombinert med spørsmål fra Borton (1970).
- Som ved Kolbs teori begynner det med erfaring. Det er aktivitetesfasen når barna leker med en eller lager en mekanisk leke.
- Neste trinn er deling. Hvis du vil utveksle dine inntrykk, ideer og observasjoner med andre, må du spørre deg: Hva har skjedd?
- Etter at barna har delt sine erfaringer, kan de utforske om de finner noen mønstre. Denne bearbeiding vil hjelpe dem å svare på spørsmålet: Så hva betyr det for meg?”
- Meningsskapingen hjelper til å generalisere fra det spesielle tilfellet som barna har erfart til generelle prinsipper som kan anvendes på andre situasjoner.
- Det siste trinnet handler om å planlegge hvordan barna kan bruke det som de har lært seg ved å spørre: Hva kan jeg gjøre nå? Og så kan de anvende det. Det fører til nye erfaringer og starter en ny syklus.
I videoen under forklarer Oliver Thiel erfaringslæring i barnehagen.
Figuren nedenfor viser hele syklusen. Hvis du klikker på ett av trinnene, kan du lære mer detaljert hva det handler om og hvordan det henger sammen med AutoSTEM.
Referanser
Borton, T. (1970). Reach, touch, and teach: Student concerns and process education. New York: McGraw-Hill.
Connors, K., & Seifer, S. D. (2005). Reflection in higher education service-learning. Retrieved 18 August 2019, from https://www.yumpu.com/en/document/read/26360619/reflection-in-higher-education-service-learning
Dewey, J. (1916). Democracy and Education: An Introduction to the Philosophy of Education. New York: Macmillan.
Dewey, J. (1934). Art as Experience. New York: Putnam.
Einstein, A. (1954). Ideas and opinions. New York: Crown Publishers.
van Hiele, P. M. (1986). Structure and insight. A theory of mathematics education. Orlando: Academic Press.
Kolb, D. A. (2015). Experiential learning. Experience as the source of learning and development (2nd ed.). Upper Saddle River, NJ: Rearson Education.
Thiel, O., Severina, E., & Perry, B. (2020). Reaping the benefits of reflexive research and practice in early childhood mathematics education. In O. Thiel, E. Severina & B. Perry (Eds.), Mathematics in early childhood. Research, reflexive practice and innovative pedagogy (pp. 189-202). London: Routledge.